Arv og skifte

Ved et dødsfall vil det alltid melde seg spørsmål vedrørende arv og skifte. Og uansett hvilke situasjon avdøde befant seg i ved dødstidspunktet vil de nærmeste måtte ta stilling til hvordan et skifte eller en arvefordeling skal foregå. Arv og skifte kan være et sårbart tema og det kan oppstå mange ulike scenarioer i etterkant av et dødsfall i forhold til hvem som har rettigheter og hva de enkelte arvingene føler er rettferdig. Har ikke avdøde skrevet testamente, følger arveretten arveloven i forhold til hvem som er arvinger. Arveloven har også bestemmelser om livsarvingers (barn og barnebarns) krav til arv. Se arvelovens hjemmesider for mer informasjon. Det kan også være viktig å vite at ved dødsfall vil avdødes bankkontoer bli sperret inntil man har bestemt hvordan skiftet skal foregå, levert inn opplysninger til skifteretten og fått skifteattesten eller en uskifteattest ut fra  hvilken situasjon avdøde var i ved dødsøyeblikket. Ring oss gjerne om dere ønsker mer informasjon eller ta kontakt med skifteretten. De er eksperter innenfor dette og bistår gjerne med hjelp og veiledning. Kort oppsummert finner du de vanligste formene for skifte under. Det kan kanskje også være nyttig å vite at det ikke lenger er arveavgift i Norge.

ULIKE FORMER FOR SKIFTE:

Privat skifte

Ved privat skifte velger arvingen å ta over ansvaret for arvefordelingen selv og tar da over ansvaret for alle aktiva til avdøde, det gjelder både formue og den gjeld som avdøde har pådratt seg. Er man sikker på at formue overstiger gjeld og at arvingen vil kunne komme til enighet kan vi trygt anbefale at dere fyller ut skjemaet “Erklæring om privat skifte av dødsbo“.   

Offentlig skifte

Dersom arvingene ikke ønsker å påta seg ansvaret med å fordele avdødes formue og eiendeler, kan tingretten på begjæring gjennomføre et offentlig skifte. Tingretten vil da som regel oppnevne en bobestyrer til å forvalte boet på rettens vegne. Som regel vil kontakten med arvingene bli opprettholdt gjennom bobestyreren. Når alle spørsmål vedrørende bobehandlingen er avklart – herunder tvister, dekning av avdødes gjeld og så videre – vil bobestyrer oversende saken til tingretten som avslutter det offentlige skiftet med en slutning og utlodning (utdeling) til arvingene.

Uskiftet bo

Det betyr at skiftet og arveoppgjøret utsettes og det vil ikke bli fordelt noen arv på dette tidspunktet. Gjelder for enker, enkemenn og evt. gjenlevende samboer dersom de har samboeravtaler der dette er avtalt. Man må likevel fylle ut skjemaet “Melding om uskiftet bo” som levere eller sendes til skifteretten. Det finnes tilfeller der dette ikke er mulig som for eksempel dersom det finnes særkullsbarn som ikke aksepterer et uskifte. Du kan lese mer i arveloven eller få informasjon direkte fra skifteretten.

Oppgjør av dødsbo av liten verdi

Er avdødes formue under 100 000 kroner etter at evt. begravelseskostnader har blitt trukket ifra, kan man søke om et såkalt “Oppgjør av dødsbo av liten verdi“. I et slikt tilfelle overlater skifteretten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser, men kun innenfor rammen av de mottatte midler.  

Gratis advokathjelp

Som en del av våre tjenester vil du kunne benytte en 30 min gratis konsultasjon med advokatfirmaet Øverbø Gjørtz. De vil kunne hjelpe deg med juridiske spørsmål dersom du trenger svar utover det vi eller skifteretten kan være behjelpelige med.

Gravstein

I byråets lokaler i Buholmgata 1 finner du alt du trenger til gravstedet. Vi har Nordvestlandets største utstilling av blant annet gravstein, bedplater og lykter. Du kan komme innom når som helst dagtid eller du kan avtale møte med oss utenom åpningstidene for å få hjelp til å finne ditt personlige minnesmerke. Våre moderne program vil også gjøre det mulig for deg å sette sammen dine egne ønsker og få laget en skisse av gravsteinen i vårt møte. Du vil få personlig hjelp til å finne den beste løsning til gravstedet. Du kan også ringe for å avtale tid dersom du ønsker å komme utenfor åpningstidene. 

Avdødes digitale liv

Facebook kan ikke kontaktes på telefon i Norge. Derfor må sletting av facebook side søkes om via skjema på deres nettside. Du kan velge å fjerne siden, eller omgjøre den til en minneside. En minneside vil blant annet gjøre at kun eksisterende facebook venner kan se bilder og kommentarer på profilen til avdøde. Kontaktinformasjon og personopplysninger vil også bli fjernet samt at man vil ikke få påminnelse om avdødes bursdag. 

Skjema for sletting eller omgjøring av facebook side, finner du her:

https://www.facebook.com/help/contact/228813257197480

Instagram har også et lignende skjema for sletting av profil:

https://help.instagram.com/contact/1474899482730688

Det kan være vanskelig å vite hva som bør slettes av avdødes kontoer på nett og i sosiale medier. “Slett Meg” er en side som datatilsynet opprettet for å hjelpe med spørsmål til slike saker. De har mange guider på hvordan å få slettet eller endret profiler på sosiale medier. 

Besøk datatilsynets side “Slett Meg” for flere guider til sletting av ulike sosiale medier:

https://slettmeg.no/

Minnebok

Som takk for tilliten ved å la oss være der for deg i denne sårbare prosessen lager vi gjerne en fin minnebok fra begravelsesseremonien.  I denne boken vil vi samle dødsannonse, programheftet, evt kondolansehilsener, bilder av kranser og blomster, og evt andre minner dere ønsker å ha med i boken. Den vil også inneholde en fin tekst om hvordan leve videre med sorgen. Noen ganger kan det være fint å hente frem en slik minnebok for å se tilbake på begravelsesdagen eller for å huske sine kjære gjennom bilder og ord. Om man ønsker flere minnebøker i ettertid kan dette bestilles hos oss.

Urnenedsettelse

Urnenedsettelsen vil ofte foregå 2-3 uker etter seremonien. Selve kremasjonen vil foregå ved Ålesund nye krematorium i etterkant av seremonien for de som velger dette. Normal prosedyre idag er da at dere pr post vil få tilsendt et forslag til tidspunkt der urnenedsettelsen kan foregå. Dette er selvsagt mulig å endre om det ikke passer. Om dere har sterke ønsker å få urnenedsettelsen raskere, er det mulig å gjøre avtaler om dette. Vi kan evt være behjelpelig med å formidle deres ønsker. Det som ofte møter dere ved urnenedsettelsen er at en fra gravferdsetaten møter dere på gravstedet og har da med urnen. Sammen vil dere da sette avødes aske ned i jorden på valgte gravsted. Det er vanligvis ikke andre tilstede en en fra gravferdsetaten og pårørende. Vinterstid og ved tele i jorden vil nedsettelsen kanskje måtte utsettes litt til telen er borte. I verste fall kan det ta noen måneder før man kan sette ned urnen. Det er også mulig å arrangere en seremoni for dette, men det er ikke vanlig. Det er ingen strenge formelle krav til hvordan en slik type seremoni skal foregå. Vanligvis vil urnen senkes ned i graven som har blitt avsatt for den avdøde. Man kan også søke om “askespredning” om man ønsker å spre asken en annen plass som for eks. i havet.  

Askespredning

Askespredning er et alternativ til gravlegging. Det er viktig å vite at dersom man velger askespredning, mister man retten til å ha navn og data på et gravsted på en gravplass. Det er heller ikke anledning til å dele asken ved at den spres på ulike steder eller ved at en del gravlegges, mens en annen del spres for vinden. Fylkesmannen kan da etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at avdødes aske spres for vinden. Man kan søke om tillatelse til askespredning på egne vegner i forkant av ens bortgang. Dersom avdøde ikke har søkt om askespredning i forkant selv, kan den som sørger for gravferden, søke om å få spre avdødes aske dersom det sannsynliggjøres at avdøde ønsket askespredning.. Tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det.   Kontakt oss for nærmere avtale eller spørsmål i forhold til urnenedsettelsen. Vi hjelper deg gjerne. 

Offentlig reglement for askespredning

Søknad om askespredning sendes til fylkesmannen i det fylket der asken ønskes spredd. I rundskriv P-8/2012 Veiledning vedrørende saker om spredning av aske er det gitt nærmere retningslinjer om hvor asken kan tillates spredt:

• For det første behøver man ved spredning i sjøen ikke stille krav om at det skal skje ”utaskjærs”.  Askespredning kan også tillates i fjorder. Tillatelse til spredning bør likevel ikke gis dersom det er svært mye fritidstrafikk i området, eller det er strender eller mye bebyggelse i området.
• For det andre kan det åpnes for askespredning i elver, vassdrag og øvrig ferskvann i områder med et tilstrekkelig øde preg. Dersom bruken av et område er underlagt særskilte restriksjoner etter for eksempel lov om naturvern, vil dette kunne legges vekt på i behandlingen av en søknad om askespredning.

Departementet er kjent med at det har utviklet seg en praksis med at urner av lett oppløselig materiale senkes i sjøen, framfor at asken spres på havet. Departementet ser at dette på mange måter kan være en hensiktsmessig løsning og vil likestille dette med ”spredning av aske”. Når det gjelder spredning over land, er det områdets karakter heller enn antall meter over havet som bør være avgjørende for om det kan tillates askespredning. Vi vil imidlertid framheve at spredning bare bør tillates i områder som ikke er bebygd, og der området har et øde preg. Det bør også legges vekt på om forholdene ligger til rette for at asken kan tas opp i naturens kretsløp. Asken kan spres i øde skogsområder. Man bør imidlertid unngå å gi tillatelse til spredning i populære utfartsområder. En del ønsker om spredningssted framstår slik at spredningen ønskes gjort over et svært lite område, for eksempel i nærheten av familiens hytte. Departementet viser her til lovforarbeidene hvor det legges til grunn at det ikke vil bli gitt tillatelse i eller i nærheten av bebyggelse. I tillegg kommer at et slikt sted lett kan få karakter av “privat gravsted”. En av intensjonene bak bestemmelsen om spredning av aske er at asken skal spres på et slikt sted at den blir tatt opp i naturen, og at den senere ikke kan gjenfinnes. Fylkesmannens vedtak om askespredning kan påklages til departementet. Klagen sendes til den fylkesmann som har truffet vedtaket.  

Kilde hentet fra: regjeringen.no